Tekst Roy Nordbakke

Selve grunnlaget for det kristne livssynet finner vi allerede i den første setningen i Bibelen. ”I begynnelsen skapte Gud himmel og jord.” Denne setningen slår fas at Universet har en begynnelse og at det finnes en Gud som har skapt det. Universet har med andre ord ikke alltid eksistert. Det er heller ikke sin egen skaper. Siden dette er selve fundamentet for den kristne  tro, er det kanskje ikke rart at det nettopp er tanken om at det finnes en skaper som blir heftigst angrepet av mennesker som ikke deler det kristne livssynet. Selv om det nok til alle tider har vært mennesker som ikke tror at det finnes noen Gud, har de langt fleste trodde at det finnes en skaper. Men kan troen på en skaper stå seg mot de store oppdagelser som er gjort innenfor naturvitenskapen de siste 200-300 årene? Har ikke vitenskapen vist at det ikke trengs noen skaper for å forklare universet og verdens tilblivelse? For å kunne gi et svar på dette, er det først og fremst viktig å ha en forståelse for hva naturvitenskap er, og hvilke spørsmål den kan gi svar på. Naturvitenskap er en beskjeftigelse hvor man studerer den materielle delen av tilværelsen. Alt fra de fysiske kreftene som styrer planetenes bevegelser og stjernenes dannelse til partiklene i atomkjernene. Kunnskapsmengden som er oppnådd er enorm, og denne kunnskapen har påvirket vår forståelse av verden og vår levemåte både på godt og ondt. Vi kan enkelt si det at naturvitenskapen arbeider med materien, finner ut hvordan ting henger sammen, hvilke lovmessigheter som styrer hendelser i naturen. Naturvitenskapen beskjeftiger seg ikke med verdispørsmål, om det er rett eller galt å bruke den kunnskapen vi har oppnådd slik eller slik. Naturvitenskapen kan heller ikke si noe om glede, sorg og savn. Den kjente fysikeren Erwin Schrødinger sa det slik: ”Jeg undrer meg over at naturvitenskapens bilde av den virkelige verden rundt meg er så mangelfull. Den gir  oss masse faktainformasjon, og setter alle våre erfaringer i en forbløffende konsekvent orden, men den en aldeles taus om ting som ligger vårt hjerte nærmest og som virkelig betyr noe for oss. Den kan ikke si oss et ord om rødt og blått, bittert og søtt, fysisk smerte og fysisk fryd; den vet ingen ting om skjønnhet og styggedom, godt og ondt, Gud og evigheten. Vitenskapen later av og til som at den kan svare på spørsmål på disse feltene, men svarene er ofte så dumme at de ikke inngir tillit til å ta dem alvorlig.”

De som hevder at naturvitenskapen har vist at vi ikke trenger noen skaper, kommer ikke med et naturvitenskaplig utsagn, men en filosofisk betraktning. Det kan de gjerne gjøre, men å hevde at naturvitenskapen kan si noe som

helst om det finnes en skaper eller ikke er helt feil.

Hva kan moderne naturvitenskap så si om Universets tilblivelse? Helt fram til langt ut på 1900 tallet var en rådene oppfatning at Universet alltid hadde eksistert. Dette er en svært gammel tanke som går langt tilbake i tid. Etter at Albert Einstein begynte å bruke sin relativitetsteori på Universet i i 1917 og matematikeren Alexander Friedman og astronomen George Lemaître hadde sett nærmere på Einsteins ligninger kom de fram til at universet utvidet seg. I 1929 gjorde astronomen Hubbel observasjoner av fjerne galakser som kunne bekrefte beregningene Friedman og Lemaître hadde gjort. I 1965 ble den kosmiske bakgrunnsstrålingen oppdaget, noe som ytterligere styrket troen på at universet hadde en begynnelse og at det utvidet seg. Dette førte til at den såkalte ”Big Bang”- teorien så dagens lys. Ikke alle var like glade for denne nye teorien. Noen ateistiske vitenskapsmenn mente den kunne åpne for en ”Guds fot i dørsprekken.” Inntil da hadde som tidligere sagt, de fleste ment at universet alltid hadde eksistert. Den nye teorien åpnet for at det var en begynnelse. At det før tid og rom ikke var noe univers. Det var ingen ting. Naturvitenskapen hadde altså ved hjelp av sine egne metoder og arbeidsmåter kommet fram til det Bibelen hadde hevdet i flere tusen år nemlig at universet hadde en begynnelse. Denne erkjennelsen har vært vanskelig å svelge for mange materialistiske vitenskapsmenn. Den nå avdøde amerikanske astronomen og grunnleggeren av NASAs Goddard institutt. Robert Jestrow sa det slik, ” For vitenskapsmannen som har levd i troen på fornuftens seier,ender det helle som en ond drøm. Han har besteget uvitenhetens fjell. Det er like før han erobrer toppen. I det han drar seg selv over de siste steinene blir han hilst velkommen av en flokk teologer som har sittet der I århundrer.” Med andre ord har naturvitenskapen ført oss til et punkt, en såkalt singularitet hvor alle fysikkens lover bryter sammen, og vi ikke lenger har noe håp om å finne det endelige svaret på spørsmålet: ”Hva var det som satte i gang det hele?” Når vi kommer til årsaken til Universets tilblivelse, står mennesket fortsatt like undrende som det alltid har gjort. Kan troen på at det finnes en skaper begrunnes rasjonelt? Ja, det mener jeg absolutt. Se litt på følgende utsagn og konklusjon.

1. Alt som begynner å eksistere har en årsak.

2. Universet har en begynnelse

3. Derfor har universet en årsak

Det første utsagnet må vi vel si er riktig. Ingen observasjoner tyder på at ting blir til av se selv. Det er i så fall mer enn tryllekunst. For å trylle fram en kanin, trengs i det minste en tryllekunstner og en hatt.

Den andre påstanden har naturvitenskapen selv funnet fram til er sann. Da er jo konklusjonen åpenbar. Universet har en årsak. Denne årsaken kan ikke selv være materiell, men må være immateriell, uten opphav, tidløs, allmektig og personlig.

Personlig, fordi bare en person kan bestemme om han vil skape. Minner det deg om en du har lest om i den gamle boken?

Her følger en liten påminnelse dersom du skulle ha glemt det.

Gud svarte Moses: «Jeg er den jeg er.» Og han sa: «Slik skal du svare israelittene: Jeg er har sendt meg til dere.» (2.Mos.3.14)

Kan vel du måle Gud, kan du kjenne Den veldiges grenser? ( Job.11.7)

”Før fjellene ble født, før jorden og verden ble til,

fra evighet til evighet er du, Gud.” (Salme 90.2)

”I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.

Han var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til.” (Joh.1.1-3)

”Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans

hender har gjort. ”(Salme 19.1)

”Verdig er du, vår Herre og Gud, til å motta all pris og ære og makt. For du har skapt alle ting, du ville

det, og de ble til, skapt av deg.” (Åp.4.11)

”Gud er ånd.” (Joh 4.24a)