Dødelig angrep
2019-05-09

Det er blitt stille i skogen. Ospa har allerede begynt å slippe sine gule blader. Bare de fine kontaktlydene til en meiseflokk som drar forbi, bryter stillheten. Morgenduggen henger ennå som glassklare dråper i tusener av edderkoppnett. Det er høst, og jeg følger den gamle stien fra Torgalsbøen til Hauglund.  I en bakkeskråning faller blikket mitt på en gammel gran ved stien. Nederst på stammen vokser et stort knippe med honningsopp. Jeg løfter blikket og ser mot toppen av treet. Jo, det har allerede begynt å skrante. Om noen få år vil treet være dødt. Allerede da jeg så de gulbrune fruktlegemene visste jeg at treet var dødsdømt. Fruktlegemer er nemlig bare en liten del av hele soppen. Det meste av soppen finnes inne i trestammen og treets røtter. Denne delen av soppen består av et nettverk av fine tynne tråder som kalles hyfer. 

 

Honningsoppen angriper både unge og gamle trær. Den trenger seg inn i treet gjennom et sår i barken, eller en skade om kan være påført på grunn av forskjellige stresskader som tørke, frost eller insektangrep. Har soppen engang trengt inn, begynner den sin nedbrytende virksomhet. Hyfene trenger seg ned i røttene og oppover i trestammen mellom barken og veden. Dette fører til at vekstlaget i treet blir ødelagt, og treet vil etter hvert dø. For unge trær tar det bare et par, tre år før treet er dødt. For eldre trær kan det ta lengre tid. Som råte inne i et gammelt tre, kan honningsoppen leve i lang tid uten at en kan se noen symptomer. Men når fruktlegemene dukker opp, er det ikke vanskelig å se at treet er angrepet.

 

På min tur gjennom skogen ser jeg også andre typer av sopper som vokser på gamle trestammer. Skiveformede utvekster av forskjellig form, farge og størrelse. Det er forskjellige typer kjuker. Disse soppene angriper som regel ikke før treet er dødt eller alvorlig svekket. Men de har alle det til felles at det meste av soppen befinner seg inne i treet. Det er bare fruktlegemene som er synlige. Det vil si den delen av soppen som danner sporer og spres til nye voksesteder.

 

I soppbøkene står det at honningsoppen er giftig hvis den spises rå. Stekes den godt kan den visstnok spises. Kan ikke si at det frister meg, selv om soppen ser ganske fin ut. Det vil ikke redde treet selv om jeg fjerner alle fruktlegemene, tenker jeg, i det jeg river av et par for å se nærmere på dem. Selve soppen får jeg ikke tak i. Den gjennomvever både stamme og røtter med sine tynne hyfer. Det er ikke noe en kan gjøre med honningsoppinfisert tre. Det er dødsdømt.

 

«Syndens lønn er døden», skriver apostelen.(Rom_6.23) Synden, som så lett henger seg ved oss kan ikke fjernes ved at vi forsøker å luke bort noen synder. Synd er noe som er mye dypere enn å lyve, stjele eller forbanne Guds navn. «Synden er at de ikke tror på meg», sa Jesus ved et tilfelle. Det er denne dype uviljen mot å tro på hans beskrivelse av seg selv og oss som er selve synden. Dette å ikke tro at han er den eneste som kan tilgi synd, og at vi selv ved egen hjelp ikke kan fjerne synden er i seg selv selve synden. Syndene, selve gjerningene vi gjør, er bare en frukt av synden akkurat som honningsoppens fruktlegemer er en frukt av sopphyfene inne i treet. Mange fromme mennesker har forsøkt å kjempe mot denne tilbøyeligheten til å synde, men akkurat som apostelen må de til slutt si: «jeg elendige menneske. Hvem skal fri meg fra dette dødens legeme.» Apostelen har funnet svaret for han fortsetter: «Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre!»

Kontakt oss

Halden Baptistmenighet Tabernaklet

Ole Dahlsgt 1
1776 HALDEN

949 78 695

 

Følg oss




Powered by Cornerstone