Frihet er å være bundet!

Vi har nettopp feiret 8. mai som er frigjøringsdagen, da det var 74 år siden de tyske militære styrker kapitulerte, og okkupasjonen av Norge tok slutt. Og vi skal snart feire 17. mai som jo også er en dag da vår frihet som nasjon markeres.

Peter er opptatt av at vi som kristne er frie i Jesus Kristus, han sier:

«Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud.» 1. Pet 2, 16

Meningen med friheten er ikke at jeg skal albue meg fram og ta fra andres frihet. Men at min frihet skal føre til noe godt for andre. Derfor skriver Paulus i 1. Kor 10, 24: «Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste» Paulus er opptatt av å gjøre godt for andre, for da vil denne spiralen av godhet reflektere Guds kjærlighet. Derfor skriver han også, at den sterke må ta seg av den svake.

Hvordan skal den virkelige frihet leves ut? Paradoksalt nok er svaret: «Virkelig frihet er å være bundet.» Bundet til Kristus og dermed også bundet til hans kjærlighet, bundet til kjærlighetsbudet, «du skal elske din neste som deg selv» Det er det som er ekte frihet. Og en slik frihet gir også toleranse, forståelse for at andre kan se ting litt annerledes enn meg. Uten at de må fraskrives kristennavnet eller fordømmes. Nestekjærlighetsbudet må bli prøvesteinen for vår frihet. Ødelegger min frihet for andre? Ja, da må jeg stoppe opp å tenke meg om. En fiolinstreng kan virke fri og frank der den ligger løst i en fiolinkasse, men den kommer ikke til sin rett før den er stramt spent opp over gripebrettet på fiolinen sammen med de andre strengene.  Fiolinstrengens er ikke skikkelig fri før den får ut sitt fulle potensial sammen med de andre strengene, og kan være med å produsere nydelig musikk.