Siden den første kristne flokk var samlet har lovsangen lydt. Og den fortsetter den dag i dag. Hvorfor synger vi egentlig? Det er jo ikke en særlig effektiv måte og kommunisere på, til å informere. Vi kan jo bare si det, hvorfor synger vi? Det synges i alle kulturer, i alle sivilisasjoner. Det er kanskje ikke særlig effektivt, men det er en viktig del av det å være menneske. Musikk er noe som vi forbinder med jula. Jeg vet ikke med deg, men jeg liker jula og all den herlige julemusikken.  Det er noe med jul som får hjerte til å synge. Når Jesus ble født, så var det en skikk i Israel på den tiden, at når en fødsel hadde gått bra, Jesus ble jo født i Betlehem, men de bodde jo egentlig i Nazareth, så de var langt hjemmefra når Jesus ble født. Der var de uten venner og familie. Så de hadde jo ingen musikere og sangere tilgjengelig. Så Gud måtte ordne med sang og musikk selv, og det gjorde han jo. Det var noen hyrder der ute på markene rundt Betlehem, og Gud sendte en engel for å fortelle hyrdene om at et barn var født, stor glede, gode nyheter, gå og finn han! Beskjeden var gitt, men når engelen er ferdig med å snakke, ferdig med å informere, hva skjer da: «Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i!» Lukas 2, 14