Nådens sløseri

Joh 12, 1-11

Babette i Karen Blixens novelle «Babettes Gjestebud» minner meg om Maria i søskenflokken som Jesus besøkte i den lille landsbyen Betania tett før hans siste påske. Babette vant i lotteri, og brukte hele pengesummen på å han

dle mat og vin til et gedigent gjestebud. Maria fikk broren Lasarus tilbake til livet, og brukte alt hun hadde stående av vellukt på sitt store gjestebud.  Babette og Maria holdt gjestebud, men hadde begge sine utakknemlige og vriene gjester. Begge hadde sine Judasskikkelser rundt bordet som kritiserte og baktalte og moraliserte som Judas sin kommentar til Maria: «Hvorfor ble ikke denne salven solgt for 100 000 kroner og pengene gitt til de fattige.» Det stinket av Judas sin replikk. Alle visste at han var ute etter penger, ikke etter rettferdighet, Derfor tok Jesus ham i skole og sa: «La henne være i fred!» Maria elsker. Derfor sløser hun. Maria har et hjerte fylt av takknemlighet. Derfor lar hun hjertespråket tale. Judas fikk et nådestøt der og da, slik Babette gav de kjølige, innelukkede og moralistiske tørrpinnene sitt nådestøt. Babette og Maria har gjennomskuet hvor forstokkede og gjenstridige vi er. Derfor visste disse kvinnene at nåden må spises, drikkes eller sanses hvis den skal bli troverdig. Generalens bordtale i Babettes Gjestebud er gjennomsyret av Jesu holdning i Marias gjestebud.

«Det øyeblikk kommer da våre øyne blir åpnet, og vi skjønner at nåden er uendelig. Den krever ingenting annet av oss enn at vi venter på den i tillitt.»

Da ante Babettes og Marias gjester at gjestebudet er en lignelse om nåden. En gave som koster alt for den som gir den og ingenting for mottageren. Nåde heter på latin gratia og er grunnlaget for vårt ord gratis. Nåden kom til Babettes og Marias gjester slik den alltid kommer til oss - gratis, uten krav, på husets regning!  En god beskrivelse av nåden - på husets regning!

Påsken handler om nåden. Påsken handler om Jesus. Han som utholdt alt, trodde alt, håpet alt og tålte alt i mitt sted. Han som gav seg selv for meg, alt på husets regning!

En liten gutt som nettopp hadde lært å lese, strevde med noen snirklete bokstaver på et håndbrodert bilde som hang på veggen hjemme hos hans bestemor «Bestemor» ropte han etter en stund, «er det alt med måte det står der!» «Nei», sa bestemor, «det står alt av nåde!» Mange av oss er trege til å lære denne leksen.