Hamstrerne
2019-02-28

Hamstrerne

Hele høsten har nøtteskrikene hatt det travelt. De vakre fuglene med den hese, skurrete stemmen, har fløyet i skytteltrafikk mellom den store eika et stykke ovenfor huset der jeg bor og skogen bak. I kikkerten har jeg sett at hele strupepartiet har bulet ut på grunn av alle nøttene de har samlet. Oppe i skogen gjemmer de bort nøttene. Inntil trestammer og stubber stikker nøtteskrika nøttene ned i bakken og legger blader og kvister over. Det gjelder å gjemme bort noe av høstens overskudd, for nøtteskrika vet at det snart kommer vanskeligere tider. Det gjelder å samle nå mens det er overflod. Ut på vinteren, når snø og kulde rår, er det godt å vite at det ligger mat forskjellige steder rundt i skogen. Nøtteskrika husker nemlig hvor den har gjemt godsakene. Ikke alle forresten, noen av nøttene blir aldri funnet. Når våren kommer, spirer det et nytt lite eiketre inne ved en stubbe. På denne måten får eika noe igjen for det nøtteskrika tar med seg. Det er forresten ikke bare nøtteskrika som hamstrer mat om høsten. Både spettmeis, svartmeis, granmeis og toppmeis gjemmer bort noe av høstens overskudd i barksprekker, inne i barhenget eller andre steder. Når vinteren kommer vil de finne mat gjennom kalde og korte vinterdager. De ulike meisene har sine spesielle steder å gjemme maten. Når en liten, blandet meiseflokk drar gjennom skogen vinterstid, vet de hvor de skal lete. Siden hver art har gjemt bor mat på sine spesielle steder, slipper de å konkurrere om maten og de kan alle dra nytte av hverandre. Flere øyne kan letter oppdage farer som truer, og hvis vinternatta blir riktig kald, kan de krype tett sammen i et hult tre eller lignende for å holde varmen.

Vi har litt av hvert å lære av disse småfuglene, tenker jeg en dag jeg går gjennom vinterskogen og en liten meiseflokk er på matleting oppe i en gran ikke langt fra meg. Også vi mennesker opplever både gode og onde dager. Slik vil livet arte seg for oss alle. Når disse dagene kommer, og det vil de, er det godt å ha samlet noe å leve av mens det var gode tider. For noen år siden opplevde jeg både alvorlig sykdom og død i min egen lille familie. Det var som om himmelen var stengt, og mine bønner ikke nådde fram. Jeg tenkte hvor er du Gud? Hvorfor svarer du ikke? Men det var nettopp da i fortvilelsen og mørket jeg fikk oppleve sannheten i Davids ord : ”Det er min trøst i nøden at ditt ord gir meg liv”. Guds ord som jeg hadde gjemt i mitt hjerte ble min trøst. Jeg tenkte på den prøvede mannen Job i Bibelen. Akkurat som for meg hadde hans dager bare vært gode, men da de onde dagene kom ble troen hans prøvet. Den unge mannen Elihu irettesatte Job og sa: ”Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham!” Men det var ikke bare de gode ordene i mitt hjertes forråd som var til trøst og hjelp. Jeg tenker på de gode vennene! De som var der da de trengtes. De som kom med medfølelse og klemmer. De som løftet oss i sine bønner da vi selv ikke orket å be. Hvor viktig og godt det er å ha samlet noen venner da dagene var gode, venner som var der da dagene ble mørke. Mange mennesker er opptatt av å samle seg materielle ting, men tingene kan ikke hjelpe når dagene blir onde. Da trenger vi noe mer, noe som bærer. Jesus sa engang: «Dere skal ikke samle skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler. Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og tyver ikke bryter inn og stjeler». Det er sanne ord som holder både nå i tiden og i evigheten.

Kontakt oss

Halden Baptistmenighet Tabernaklet

Ole Dahlsgt 1
1776 HALDEN

949 78 695

 

Følg oss




Powered by Cornerstone